Frihetens etikk

Frihet forutsetter at man eksisterer for sin egen skyld, at man får handle etter eget omdømme og bestemme over seg selv og sitt eget liv. Egoisme er altså en forutsettning for frihet. Et fritt samfunn er et individualistiskt samfunn, og etisk egoisme er individualismens etikk. Et individualistiskt samfunn respekterer individenes rettigheter og kan derfor ikke være totalitært. Når individer har rettigheter kan ikke staten behandle folket på hvilken måte som helst, og mennesker kan ikke behandle hverandre på hvilken måte som helst. Uten rettigheter kan mennesker gjøres til slaver. Rettigheter er altså en forutsettning for frihet. Og rettigheter er egoistiske fordi dine rettigheter har som funksjon å beskytte dine egne interesser. En uselvisk rettighet er en selvmotsigelse.

Egoisme som etisk ideal innebærer å respektere både dine egne og andres rettigheter. Hvis du vil ha rettigheter må du akseptere at andre også har rettigheter fordi et samfunn som ikke beskytter andres rettigheter beskytter ikke dine heller. Etiske prinsipper gjelder alle mennesker, og egoisme i etisk mening innebærer at alle mennesker eksisterer for sin egen skyld. Hvert individ er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. Grunnleggende respekt er å erkjenne hvert individs rett til å eksistere for sin egen skyld, og derfor er etisk egoisme den eneste etikken som gjør det mulig for mennesker å respektere hverandre.

Hvis man vil ofre andre er man ikke individualist, for da respekterer man ikke individenes rettigheter. Å ofre seg selv og å ofre andre er to sider av samme kollektivistiske mynt. For at du skal kunne ofre deg for andre må andre kunne ofre deg, og tvert imot. Når mennesker ikke eksisterer for sin egen skyld kan man også ofre andre, for da er det ingen som har rettigheter. Rettigheter eksisterer ikke i et samfunn der idealet er selvoppofrelse. Å ofre seg selv er ikke å fremme sine rettigheter. Og det er bare kriminelle mennesker som tjener på et rettsløst samfunn. Dem som vil at selvoppofrelse skal være et ideal vil rettferdiggjøre ofringen av mennesker. Hvis det er meningen at folk skal ofre seg er det jo meningen at folk skal ofres!

Totalitære regimer er kollektivistiske, for man kan ikke kontrollere folket med individualistiske idèer. Det er jo individualismen som gir hvert menneske makten over sitt eget liv. Individualismen desentraliserer makten og gir hvert individ frihet og kontroll over seg selv. Derfor har alle diktatur begrenset yttringsfrihet. Hvis folket får kunnskap om individualistiske idèer blir det vanskeligere for lederne å beholde makten. Individualismen må elimineres fordi individualister er egoister som gjør det de selv vil isteden for å lyde en diktator.

”The wishes and the selfishness of the individual must appear as nothing and submit,” declares Hitler in Mein Kampf; a man must “renounce putting forward his personal opinion and interests and sacrifice both.” (Leonard Peikoff; The Ominous Parallels, s.68)

Visse tror at egoisme er det samme som ondskap, men å likestille egoismen med ondskap er å gi onde mennesker monopol på egoisme, og dette gir onde mennesker mere makt. Hvis egoismen er umoralsk er det bare umoralske mennesker som får handle i sitt eget interesse, og dette er det bare umoralske mennesker som tjener på. Hvis gode mennesker ofrer seg kommer onde mennesker å styre samfunnet. Når ens handlinger må tjene andre er man en slave, og det er vanligvis de gode menneskene som blir slaver under den altruistiske etikken. De onde bryr seg ikke om etikk eller argumenterer for en altruistisk etikk for å lettere kunne manipulere, kontrollere og utnytte folk. Når altruismen er den dominerende etikken er det dem som vil være moralske som ofrer seg, og dette gir mere makt til dem som er uten moral og samvittighet.

Altruismen har blitt fremstillt som et etisk ideal i så stor grad at mange tror at etikk er synonymt med altruisme. Men det er umulig å rettferdiggjøre en altruistisk etikk. Hvorfor skal man være et offerlamm på altruismens alter? Og hvem har rett til å kreve dette? Hvorfor er andres interesser viktigere enn dine egne? Hvorfor skal andre ha nytte av dine handlinger, men ikke du selv? Det fins ingen fornuftige svar på disse spørsmålene. Det fins ingen rettferdighet i at andre får ha nytte av dine handlinger, men ikke du selv. Det er du selv som utfører dine handlinger med din egen kropp, og det er din egen energi som forbrukes når du handler, og derfor er det din rettighet å selv ha nytte av dine handlinger. Altruismen er en umenneskelig og urettferdig slave-etikk som resulterer i at visse mennesker ofres for andre menneskers skyld. Å ikke få ha nytte av dine egne handlinger innebærer at andre kan utnytte deg, og derfor er uetisk egoisme en av altruismens konsekvenser. Selvoppofrelse og umoral går hånd i hånd. Altruisme og kollektivisme eliminerer grensene mellom individene, og da blir respekt og frihet umulig.

Frie mennesker er selvstendige mennesker, og egoisme er en forutsettning for selvstendighet. Å være selvstendig innebærer å tenke selv, handle etter eget omdømme og ta vare på seg selv og sine egne interesser. Det innebærer at mine handlinger fremmer mitt liv og mine interesser, og dine handlinger fremmer ditt liv og dine interesser. Og dette er en forutsettning for å kunne ta ansvar for seg selv og sitt eget liv. Frihet og ansvar er to sider av samme mynt. Det du gjør under tvang er du ikke ansvarlig for. Egoisme innebærer at man eier seg selv og sine handlinger, og dette betyr at man også ansvarer for seg selv og sine handlinger. Den som har ansvar er også den som bestemmer, og å ta ansvar for seg selv innebærer å ta kontrollen over sitt liv.

Du er ikke fri hvis du ikke får handle i eget interesse og gjøre det du selv vil med ditt liv. Dette ligger i sakens natur og bør være selvsagt for alle. Frihet innebærer at jeg gjør det jeg vil med mitt liv, og at du gjør det du vil med ditt liv. Det innebærer å bestemme over seg selv; å velge det livet man selv vil leve; å handle etter eget hode; å uttrykke selvet i sine handlinger. Og dette forutsetter en egoistisk etikk; en etikk som forsvarer menneskers rett til å eksistere for sin egen skyld.

“It stands to reason that where there’s sacrifice, there’s someone collecting sacrificial offerings. Where there’s service, there’s someone being served. The man who speaks to you of sacrifice, speaks of slaves and masters. And intends to be the master.” – Ayn Rand, For The New Intellectual, s.73

“Altruism (living for others), which has always been mankind’s moral ideal, is actually the most vicious principle ever stated, the source of all evil, the principle of slavery, dependence and degradation.” – Ayn Rand, Letters of Ayn Rand, s.222