Livets etikk

Skal etikken tjene livet, eller døden? Selvsagt skal etikken tjene livet. Etikk handler om verdier, og verdier kan ikke eksistere uten livet. Dette ligger i sakens natur. Død materie kan ikke verdsette noe. Hvis noe skal kunne være en verdi må det være verdifullt for noen. Livet er derfor den primære verdi; en forutsettning for alle andre verdier. Dette innebærer at livet er den primære moralske normen. Moralens grunnleggende mening og mål er å opprettholde livet. Handlinger som fremmer og bevarer livet er moralske, og handlinger som ødelegger livet er umoralske.

Mennesket kan ikke leve uten en grunnleggende verdi fordi valget å leve innebærer at menneskets eget liv er den grunnleggende verdien. Og hvis man velger å leve må man oppnå de verdier som er nødvendige for å leve. Hvis man ikke vil leve behøver man ingen verdier i det hele tatt. Man behøver verdier for å leve, men ikke for å dø. Det er valget å leve som gjør verdier mulig, og det er valget å leve som gjør verdier nødvendige. Vi må skape verdier for å leve, og derfor må vi leve for å skape verdier.

Verdier er det som vi behøver for å overleve (f.eks: mat og medisiner) og det som gjør livet meningsfullt (f.eks: musikk og idrett). Verdier er altså en forutsettning for å leve et bra liv, og derfor er etikk i ditt eget interesse; dvs. etikk er et egoistiskt behov. Verdier har en egoistisk natur fordi dine verdier er noe som er verdifullt for deg. Dine verdier er noe som er i ditt eget interesse; noe som er bra for deg og som du selv syns er meningsfullt. Å handle for å oppnå eller bevare dine verdier er å handle egoistiskt.

Dette innebærer at etikken ikke kan separeres fra egoismen fordi verdier kan ikke separeres fra egeninteresset. Å separere etikken fra egoismen er å separere etikken fra det som er nødvendig for menneskets overlevelse, og da skaper vi en ”etikk” som er destruktiv for mennesket. Hvis det er umoralskt å være egoist er det umulig å leve et moralskt liv fordi man må være egennyttig for å overleve. Den altruistiske etikken gjør mennesket til en taper; den forvrenger moralen til noe som ingen tjener på å praktisere. En ”moral” som går ut på å ofre sine verdier er egentlig en anti-moral. Virkelig etikk og moral handler om å oppnå og bevare verdier, ikke å ofre dem.

Det livet du først og fremst ansvarer for er ditt eget. Ditt eget liv er det eneste livet du har og det eneste livet du kan leve, og er derfor din primære verdi. Hvert individ er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. Menneskets primære moralske ansvar er derfor å ta vare på seg selv, og dette innebærer å være egoist; å være egennyttig; å ta vare på sine egne interesser.

Egoisme betyr ikke at ditt eget liv er din eneste verdi. Det betyr at ditt eget liv er din viktigste verdi. Andre mennesker er også viktige for ditt liv og din lykke, og er derfor en verdi. Å tilfredsstille dine sosiale behov er ikke uselviskt. Og hvis du vil ha barn er det ikke uselviskt å få barn. Men ditt eget liv er primært. Du må først og fremst ta vare på deg selv. Du kan ikke ta hånd om dine barn hvis du ikke tar hånd om deg selv. Du kan ikke hjelpe noen hvis du selv er hjelpeløs. Dem som ikke tar vare på seg selv blir en byrde for samfunnet. En egoistisk etikk er derfor i alles interesse. Alle tjener på at alle er egoister. Et samfunn består av individer, og for at samfunnet skal fungere må individene i samfunnet fungere. Og for å fungere som individ må man være egoist. Egoismen frigjør individenes potensial med det resultat at både individ og samfunn utvikles.

“The validity of egoism is implicit in the very nature of values. A value is the object of an action taken by a living organism to sustain and further its life. Since human beings have free will, a person can choose to live or not to live. If he chooses to live, then his life is his ultimate value, and he ought to be loyal in action to that fact—he ought to take the actions necessary to sustain and further his life. Such actions are, by definition, moral actions. Conversely, if a person chooses to remain alive and then to betray his ultimate value—to act against his life—he is, by definition, acting immorally.” – Craig Biddle, Loving Life, s.50